Ved innredning av klasserom er det viktig å bruke energieffektive teknologier som for eksempel naturlig ventilasjon, solavskjerming og intelligent bygningsdesign som kan tilpasse temperaturen etter hhv. varme og kalde måneder.

Det er stadig mer utbredt aksept av at en «naturlig» komfortabel temperatur ikke finnes. Når det gjelder kjøling og oppvarming, kan de beste resultater oppnås når man forsyner brukerne med sine egne fleksible muligheter som for eksempel adgang til vinduer som kan åpnes, individuell kontroll med solavskjerming og lignende. Bygninger skal generelt skaffe mennesker så god adgang til utearealer som mulig og bare skape le i den grad det er nødvendig.¹

I Europa har alle medlemsland regler for minimumstemperaturer i klasserom gjennom lovgivning eller standarder. Disse minimumskrav varierer fra land til land og fra årstid til årstid, men strekker seg fra 17 °C til 20 °C. Der er færre europeiske land som har standarder for den maksimale temperaturen i klasserom, men for dem som har det, ligger spennet mellom 22 °C og 29 °C.

I de siste mangfoldige tiårene har forskere undersøkt hvilke temperaturer som er optimale for en bedre innlæring Zeiler og Boxem (2009)² utførte en grundig redegjørelse for å klarlegge hvilke effekter innendørs temperaturforhold i skolene hadde på elevenes prestasjoner.

Mendell og Heath (2005)³ påviste at kvaliteten på innemiljøet har en effekt på så vel prestasjoner som på oppmerksomhet. Senest har Fisk (2017)⁴ laget en omfattende litteraturoversikt om ventilasjonsproblemer i skolene, deres innflytelse på elevenes prestasjoner, helse og fravær.

Samlet sett har disse studiene dokumentert at i takt med at temperatur og luftfuktighet stiger, melder elevene om større ubehag, og deres prestasjonsnivå og evne til oppgaveløsning svekkes som et resultat av redusert konsentrasjonsevne. Høye temperaturer i klasserom er også blitt forbundet med hodepine og plager fra øyne, ører, nese og hals, mens høy luftfuktighet kan føre til økende forekomst av mugg, som igjen kan forårsake eller forverre et bredt spekter av helseproblemer.

Løsninger til kjøling

En rask og direkte måte å påvirke det termiske klimaet i innemiljøer på er naturlig ventilerende kjøling ved åpning av vinduer. Et åpent vindu får luften til å bevege seg, og hvis utetemperaturen er lavere enn innenfor, vil innetemperaturen falle.

Denne grafen fra SINPHONIE-undersøkelsen som ble gjennomført på 114 skoler i 23 europeiske land⁴, gir en tydelig indikasjon på tidspunktene vinduer åpnes på i løpet av dagen. Det ble ikke rapportert tegn på bruk av nattventilasjon.

Selv når temperaturen utenfor er litt høyere enn inne, kan det være en fordel å åpne vinduene, siden luftbevegelsen kan senke den opplevde temperaturen.

Naturlig ventilasjon til nedkjøling kan deles i to metoder – ventilasjon om dagen og ventilasjon om natten:

• Ventilasjon i løpet av dagen fjerner overskytende varme fra bygningens indre ved å skape bevegelse i luften og er i skoler ofte manuelt betjent i form av åpning av vinduer.
• Nattventilasjon, som også kalles nattkjøling, kjøler en bygnings termiske masse om natten ved å bruke kald uteluft. Dagen etter er det behov for mindre energi til nedkjøling i bygningen, fordi den termiske massen allerede er blitt kjølt ned (vegger, gulv, møbler osv.). Dette skjer ofte automatisk via det mekaniske anlegget.

Klasserommets orientering og kontroll over skygge spiller også en viktig rolle for termisk komfort. Store vinduer og overlys kan plasseres slik at de gjør det mulig å la direkte sollys komme inn i vintermånedene, om ønskelig, og å holde sollyset ute i sommermånedene etter behov gjennom fleksibel solavskjerming.

Feltstudier har vist at mennesker i naturlig ventilerte bygninger aksepterer høyere temperaturer (de Dear and Brager, 1998)⁵. Denne effekten, at kroppen tilpasser seg til omgivelsene, kalles adaptiv komfort. En forutsetning for å utforme rom med adaptiv termisk komfort i tankene er at brukerne har mulighet til å justere sin påkledning og selv kan betjene vinduene.

Betydningen av tilpasningen er at det kan oppnås termisk komfort i varme klimaer uten bruk av aircondition ved hjelp av naturlig ventilasjon, solavskjerming og intelligent bygningsdesign. I de landene som har de varmeste somrene, er takvifter eller mekanisk aircondition eventuelt nødvendige supplementer til naturlig ventilasjon og solavskjerming.

Løsninger til oppvarming

I Clever Classrooms-studien (2015)⁶ fant man ut at det kunne oppnås bedre kontroll med temperaturen om vinteren når rom ble utstyrt med radiatorer med termostater. I motsetning til dette var gulvvarme forbundet med dårlig kontroll over oppvarmingen i de enkelte klasserom på grunn av lengre responstid på reguleringen.

I undersøkelsens resultater anbefales det at alle metoder for temperaturkontroll i klasserom er enkle å betjene og tilgjengelige for underviserne.

Kilder

1. D/A: Daylight Matter(s): Health matters
2. Zeiler & Boxem (2009). Effects of thermal activated building systems in schools on thermal comfort in winter. Building and Environment.
3. Mendell and Heath (2005). Do Indoor Pollutants and Thermal Conditions in Schools Influence Student Performance? A Critical Review of the Literature. Indoor Air
4. Fisk (2017) The ventilation problem in schools: literature review. Indoor Air
5. de Dear and Brager (1998). Developing an Adaptive Model of Thermal Comfort and Preference. ASHRAE Transactions
6. Clever Classrooms (2015), Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester