Kontroll av blending
Blending oppstår når områder med høy lysintensitet (for eksempel en solplett i rommet) befinner seg innenfor synsfeltet, eller når kontrastforholdene er store. Men vi er også tilbøyelige til å være litt mer tolerante overfor blending fra vinduer⁴.
Selv om gode dagslysforhold er essensielt for et klasserom, er det fortsatt nødvendig å avskjerme dagslyset når det er ønskelig, eller for å unngå eventuelle plager fra det direkte sollyset. Med dagens bruk av multimedia, interaktive whiteboard og prosjektorer i klasserommene osv. er det viktig å ha løsninger som er fleksible til å håndtere forskjellige krav.
Med det som utgangspunkt er det viktig å vurdere vinduenes orientering og valg av avskjerming. For eksempel kan risiko for blending fra fasadevinduer begrenses med persienner som effektivt kan dreies, men fortsatt bevare utsikt til friluft og tillate dagslys å komme gjennom. Et alternativ til persienner er en permanent avskjerming, men dette kan føre til behov for flere tiltak, avhengig av individuelle krav og forhold.
Andre avskjermingsmetoder som for eksempel gardiner eller rullegardiner i stoff, film eller perforerte materialer kan brukes. De vil redusere forekomsten av blending i en viss grad, avhengig av materialets optiske egenskaper, vinduets orientering, geografisk plassering og antall solskinnstimer, glassets areal og dets lysoverføring samt avstanden mellom bruker og lyskilde.
Solavskjermingens egenskaper og forskjellig grad av mulighet til å redusere graden av blending er angitt i den europeiske standarden EN 14501 «Persienner, sjalusier og skodder» og den europeiske standarden EN 17037 «Dagslys i bygninger».
Kontrast er også et viktig aspekt og kan enkelt beskrives som forskjellen i intensitet mellom to lyskilder i et tilgrensende synsfelt. For eksempel kan du vurdere hvordan bilens lykter kan blende om natten, mens det knapt ses på dagtid.
Som tommelfingerregel for «luminansforholdet» mellom visuelle oppgaver og nære omgivelser (f.eks. nære eller perifere veggflater) anbefales det at man ikke overskrider 1:10 innenfor synsfeltet. I dag, og med moderne åpne kontorlandskaper, spesielt med vinduer i synsfeltet, kan forholdet være 20:1 eller mer mellom et vindu og en nærliggende veggflate. Dette luminansforholdet er et uttrykk for forholdet mellom luminansen innenfor det sentrale synsfeltet og det perifere synsfeltet av omgivelsene³.
Fasadevinduer kontra overlys
Avhengig av rommets utforming kan det oppnås gode dagslysforhold i hele rommet ved fornuftig fordeling av vinduer i flere orienteringer og ved kombinasjon av overlys og fasadevinduer. Dessuten kan strategisk plassering av overlys ofte gi nok dagslys, også i de mørke vintermånedene, og samtidig sikre reduksjon av blending og gi gode kontrastforhold.
I tillegg gir det mulighet for utlufting og medvirker til rimelige innetemperaturer i sommerperioden. I tillegg bør vi ikke glemme betydningen av det å kunne se ut: «Når vi sitter ved siden av et vindu, vil vi heller tolerere rikelig med dagslys, mens vi nyter utsikten, enn at vi ruller ned avskjermingen og bruker kunstig belysning.»⁴