Forskere har gjennom flere tiår undersøkt hvilke temperaturer som kan settes i forbindelse med bedre læringsresultater. De har påvist at i takt med at temperaturen og luftfuktigheten øker, melder elevene om mer ubehag, og deres yteevne reduseres på grunn av sviktende konsentrasjon i lengre perioder.

Høye temperaturer i klasserom er også satt i forbindelse med større forekomst av hodepine samt irritasjon av øyne, ører, nese og hals. Høy luftfuktighet kan føre til skimmelsopp, som forårsaker eller forverrer en lang rekke helseproblemer som for eksempel astma.

I Europa har alle land gjennom lovgivning eller standarder bestemmelser for minimumstemperaturer i skolers klasserom. Disse minimumskrav varierer fra land til land og fra årstid til årstid, men spenner over et intervall på 17 °C til 20 °C. Færre europeiske land har standarder for de maksimale temperaturene i klasserom. Der de har det, aksepteres temperaturer mellom 22 °C og 29 °C.

Ved moderniseringen av eldre skoler så vel som ved bygging av nye skolebygninger er det avgjørende å skape gode termiske forhold. Det kan oppnås gjennom bruk av energieffektive teknologier som for eksempel naturlig ventilasjon, solavskjerming og intelligent bygningsdesign.

Ventilasjon

Rom kan på dagtid kjøles ned med helt enkel naturlig ventilasjon fra åpne vinduer og overlys. Imidlertid er det få skoler som bruker nattventilasjon. Denne metoden utnytter den kjølige natteluften til å redusere bygningens termiske masse som for eksempel vegger, gulv og møbler. Dagen etter er det kun behov for å bruke en mindre mengde energi enn ellers til å kjøle ned bygningen.

Uviljen mot nattventilasjon er sannsynligvis basert på sikkerhetsmessige overveielser samt den eksisterende risikoen for plutselig dårlig vær på tidspunkter når det ikke er noen til stede som kan lukke vinduene. En løsning på de utfordringene kan være å installere vinduer og overlys som kan åpnes delvis og la kjølig luft trenge inn, mens regn eller ubudne gjester fortsatt holdes ute.

Andre løsninger

I land hvor temperaturer ofte når 30 °C eller mer i sommermånedene, kjøler ikke nødvendigvis naturlig ventilasjon nok til å holde temperaturen i klasserommene på et behagelig nivå. I slike tilfeller er det nødvendig med supplerende foranstaltninger som for eksempel takvifter og aircondition.

Imidlertid viser feltstudier at mennesker i naturlig ventilerte bygninger tolererer høyere temperaturer (de Dear and Brager, 1998)¹. Det skyldes at kroppen tilpasser seg til omgivelsene gjennom fenomenet som kalles adaptiv termisk komfort. For en effektiv utnyttelse av denne tilpasningsevnen er det avgjørende at mennesker fritt kan justere sin bekledning og har mulighet til selv å kunne betjene vinduer etter behov. På denne måten man oppnå termisk komfort i varmere klimaer uten bruk av aircondition og bare ved hjelp av naturlig ventilasjon, solavskjerming og intelligent bygningsdesign.

Hvordan man enn går frem for å nå målet, er termisk komfort i klasserom essensielt for barnas trivsel og til syvende og sist for optimal innlæring. Det er akkurat som med grøten i det klassiske eventyret om Gullhår og de tre bjørnene: Temperaturen skal ikke være for varm og ikke for kald, bare akkurat passe.

Kilder

1. de Dear and Brager (1998). Developing an Adaptive Model of Thermal Comfort and Preference. ASHRAE Transactions