Manglende eller utilstrekkelig ventilasjon fører til økt forurensing, og det er et spesielt problem i klasserom, hvor barn har tilgang til mindre volum per person på grunn av mange elever i hver klasse. Flere undersøkelser viser tydelig evidens for en sammenheng mellom elevers prestasjoner og økt ventilasjon av klasserommet. Litteraturgjennomgang av barn og innlæringsevne² viser at man kan forbedre barns prestasjon på prøver fra et par prosent og helt opp til 15 % hvis man har en luftutskifting som ofte er høyere enn det den typisk er i et klasserom.
I nyere forskning³ foretok man en intervensjon for å forbedre omfanget av ventilasjon i 16 klasserom. Resultatene for arbeid ved datamaskin, utført av mer enn 200 elever, viste betydelig raskere og mer nøyaktig respons på beslutningsevne, visuell hukommelse og gjenkjennelse av ord ved økt ventilasjon.
Ifølge analysene man utarbeidet i Clever Classrooms-prosjektet⁴, så anbefales følgende fire områder som kan sikre bedre ventilasjon i klasserommene:
1: Kontrollert ventilasjon
Fasadevinduer og overlys med store flater, ideelt med flere muligheter for åpning, gjør det mulig for brukerne å ventilere klasserom effektivt under forskjellige forhold. Vinduer med toppåpning og overlys som er plassert høyt i et rom, med mekanismer som gjør dem enkle å betjene, gjør det mulig å skape effektiv utlufting. Det bør ikke settes opp gardiner hvis de blokkerer for luftens naturlige bevegelse.
2: Rommets volum
Jo større klasserommet er, desto mer vil mengden av forurensing fortynnes, og desto lenger kan en god luftkvalitet opprettholdes. I et gjennomsnittlig klasserom med et volum på 181 kubikkmeter, 30 elever og ingen ventilasjon vil luftkvaliteten bli dårlig på bare 30 minutter.
3: Mekanisk ventilasjon
Der naturlig ventilasjon ikke er en mulighet eller vanskelig å etablere, kan luftkvaliteten forbedres ved å bruke mekanisk ventilasjon.
4: CO2-sensorer
CO2 brukes ofte som en indikator for dårlig luftkvalitet i bygninger hvor mennesker og deres aktiviteter er den største kilden til dårlig luftkvalitet. For eksempel vil luften utenfor ha et CO2-innhold tilsvarende ca. 400 ppm (ppm betyr «parts per million», og 400 ppm betyr at det er 4 liter per 1 kubikkmeter). I henhold til europeisk standard⁵ vil et CO2-nivå tilsvarende 1150 ppm gi en tilstrekkelig god luftkvalitet, 1400 ppm sikrer god inneluftkvalitet i de fleste situasjoner, og 1600 ppm indikerer dårlig luftkvalitet. Ved å installere CO2-sensorer i klasserommene vil lærere kunne styre inneluftkvaliteten og følgelig korrigere omfanget av ventilasjonen.
Det er ingen tvil om at etablering av et godt inneklima bør være helt i fokus i samtlige prosjekter hvor skoler skal oppføres eller moderniseres, når det skal skapes rammer for at elevene kan motta læring og trives og undervisere kan arbeide effektivt. God ventilasjon er helt avgjørende for disse bestrebelsene, siden det er den eneste metoden til å opprettholde god luftkvalitet og til å holde flyktige organiske forbindelser (VOC), partikler og annen luftforurensing på et akseptabelt nivå i travle klasserom.
Kilder
- Why Indoor Air Quality is Important to Schools (EPA)
- Fraunhofer-Institut für Bauphysik IBP (2015) Impact of the indoor environment on learning in schools in Europe (Study Report)
- Bako-Biro et al: Evaluation of indoor environmental quality conditions in elementary schools׳ classrooms in the United Arab Emirates, 2012
- Clever Classrooms, Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester (2015)
- CEN (2007) EN 15251: Indoor environmental input parameters for design and assessment of energy performance of buildings.