I denne artikkelen ser vi nærmere på betydningen av luftkvalitet, og vi viser noen av de beste metodene som arkitekter og designere kan ta i bruk for å forbedre luftkvaliteten i klasserom.

«De fysiske forhold på barne- og ungdomsskoler har betydelig betydning for elevenes læringskurve.»

Det var den overordnede konklusjonen fra forskerne på University of Salford, Manchester, i undersøkelsen Clever Classrooms fra 2015¹. Her undersøkte man prestasjonene blant 3766 elever og fant ut av at faktorer som lys, temperatur og luftkvalitet kan forklare en forskjell på 16 % i elevenes faglige fremgang over en periode på ett år.

La oss begynne med å se nærmere på noen av de måtene som luftkvaliteten påvirker så vel helse som yteevne blant mennesker på.

Viktigheten av inneluftkvalitet

Siden elever tilbringer størstedelen av tiden innendørs, er det avgjørende å forstå hvordan luftkvalitet påvirker dem. 

Inneluftkvalitet er normalt et resultat av to forhold: forurensende partikler fra innemiljøet samt mengden av forurensing fra luften rundt bygningen. Inneluft med store mengder forurensende partikler kan forårsake generell mistrivsel samt en rekke helseproblemer som blant annet irritasjon av øyne, nese og hals.

Men inneluftkvalitet handler ikke bare om å unngå negative effekter. God inneluftkvalitet skaper en følelse av velvære og trivsel. Den behagelige følelsen av ren luft kan, sammen med de positive sideeffektene, merkes umiddelbart når man kommer inn i et rom. Det generelle velværet og den mentale yteevnen forbedres.

En nylig undersøkelse² ble gjennomført for å forbedre ventilasjonen i 16 klasserom, og den viste hvordan god inneluft hever læringskurven blant elevene. Oppgaver ved datamaskin som ble gjennomført av 200 elever under god ventilasjon, resulterte i «betydelig raskere og mer nøyaktige reaksjoner på besluttsomhet, årvåkenhet i forhold til farger og ord, visuell hukommelse og ordgjenkjenning».²

Peder Lykke skole - intervju med lærer

CO₂ som nøkkelindikator

Vi vet at luftkvaliteten innendørs påvirker både helse og yteevne. Men hvilken indikator blir generelt brukt for inneluftkvalitet på skoler og i andre læringsmiljøer?

CO₂ (karbondioksid) er den mest relevante indikatoren for inneluftkvalitet, siden CO₂ er vesentlig for mennesker, uansett om de befinner seg i hjemmet, på arbeidsplassen eller på skolen. CO₂ måles i ppm (parts per million).

Mengden stiger innendørs som et resultat av menneskelig aktivitet og kan bare reduseres gjennom ventilasjon. Høye konsentrasjoner av CO₂ kan i seg selv ha negative konsekvenser, men CO₂ er også en brukbar målestokk for den overordnede luftkvaliteten, herunder for tilstedeværelsen av en rekke forurensende partikler. Som en tommelfingerregel kan man si at jo større mengde CO₂ det er i et rom, desto flere forurensende partikler kan man generelt forvente. 

Hva utgjør god luftkvalitet?

Der er cirka 400 ppm CO₂ i uteluft. Pusting produserer CO₂, så inneluften vil alltid inneholde en høyere konsentrasjon av CO₂ når det er mennesker til stede.

Hvis nivået av CO₂ ligger under cirka 1150 ppm, anses luftkvaliteten som god. Et nivå på 1400 ppm er akseptabelt i kortere perioder. Hvis mengden overstiger 1600 ppm, er det et tegn på dårlig luftkvalitet som man bare bør utsettes for i svært korte tidsperioder.

Nå som nøkkelindikatoren er på plass, er det på tide å se nærmere på hvordan arkitekter og designere kan forbedre luftkvaliteten i bygninger.

Åpning og lukking av taklys ved Peder Lykke skole.

Hvordan man forbedrer luftkvaliteten

Det finnes disse tre alminnelig brukte metodene til å sikre god luftkvalitet innendørs:

1. Minimer utslipp af CO₂ innendørs
2. Sørg for at rom er tørre
3. Ventiler godt

Utover disse metodene finnes det mer vidtrekkende og effektive metoder som arkitekter og designere kan vurdere å bruke når de utvikler klasserom.
Forskere fra University of Salford, Manchester, beskriver noen av dem i sitt forskningsprosjekt Clever Classrooms fra 2015¹:

• Bruk store vindusåpninger med varierende høyder og orienteringer for å øke utskiftningen av luft og sikre mulighet for ventilasjon under forskjellige forhold. Det bør være lett tilgang til enkel betjening av vinduene.
• Økt takhøyde kan forbedre luftkvaliteten, siden en større mengde stillestående luft kan absorberes. Det er imidlertid en kortsiktig løsning som ikke vil fungere uten god ventilasjon.
• Selvbetjent ventilasjon gjør det mulig for brukerne å ventilere rommet effektivt. Ideelt er det tilgang til vinduer med store åpningspartier.
• En CO₂-måler i klasserom gir lærere og elever mulighet til enkelt å se når det er behov for å ventilere luften.
• Naturlig ventilasjon gjennom vinduer og overlys kan tilføre store mengder frisk luft etter behov. Mekanisk ventilasjon kan også medvirke til å forbedre luftkvaliteten når det er begrensede muligheter til å plassere vinduer i rommet.

Kilder:

1. Clever Classrooms (2015), Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester
2. Bakó-Biró, Z., D. J. Clements-Croome, N. Kochhar, et al. (2012), "Ventilation rates in schools and pupils’ performance." Building and Environment 48 (0): 215–223.