Vår personlige opplevelse vil imidlertid også spille en rolle, hvorvidt lyden vi hører, oppfattes positivt (lyd) eller det er uønsket bråk (støy) som er irriterende eller forstyrrende, og i de mest alvorlige tilfeller også skadelig.¹ For eksempel vil et komfortabelt lydnivå og frihet fra forstyrrende bakgrunnsstøy (irrelevant støy) være avgjørende for at kommunikasjon i klasserommet er mulig, og for at elevene kan konsentrere seg.

I utformingen av klasserom bør målet være å skape optimale betingelser for de vesentligste lydene som for eksempel lærerens tale til elevene – og omvendt – samt frihet fra påtrengende lyder som for eksempel støy fra lekeplasser eller trafikk.

To undersøkelser av hhv. Crandell og Smaldino (2000)² og Picard og Bradley (2001)³ oppsummerte funn fra flere tidligere studier og konkluderte at det akustiske miljøet i et klasserom er en kritisk faktor for barns akademiske og psykososiale prestasjoner. Clever Classrooms-rapporten (2015)⁴ legger også vekt på at det spesielt gjelder for barn med spesielle behov.

Noen avgjørende faktorer å ta hensyn til for å forbedre det akustiske miljøet i klasserom er:

Kontroll av lyd utenfra

Klasserom som ligger unna skolens travle områder, som for eksempel lekeplasser og fellesrom, er under mindre påvirkning av lyd utenfra. I visse tilfeller kan forstyrrelser fra lyd utenfra kontrolleres ved å bruke gangarealer, toaletter og store rom som avskjermende soner.

Skoler bør ideelt sett oppføres unna travle veier, men hvis det ikke er mulig, kan virkningene av trafikkstøy reduseres ved å plassere klasserom lengst mulig unna veien, samtidig som det etableres skråninger og diker med beplantning som støyskjerming. Utfordringen blir deretter å kontrollere lyd uten å ofre dagslys, ventilasjon og utsikt mer enn absolutt nødvendig.

En foretrukket løsning på denne utfordringen er automatisk kontrollert overlys som kan åpnes i pauser og dermed sikre god ventilasjon og kontroll med temperaturen uten å slippe trafikkstøy inn i timene.

Dessuten kan man for eksempel velge en rute med forskjellig glasstykkelse – f.eks. 4 mm og 6 mm. Brukes det forskjellig glasstykkelse i et tolagsvindu, gir det bedre lydisolering enn et vindu med lik glasstykkelse. I et trelagsvindu vil forskjellig glasstykkelse og avstand mellom glassene gi ytterligere lydisolering. Dessuten kan man velge å bruke laminert glass og eventuelt krypton som gassfyll.

Støy i rommet

I prinsippet kan lyd som genereres inne i en bygning, deles inn i to kilder – luftbåren lyd og lyd som overføres gjennom selve bygningen. Luftbåren lyd, fra menneskelig aktivitet i tilstøtende klasserom eller fra mekanisk støy, beveger seg gjennom luft, vegger, gulv og tak. Inne i selve klasserommet kan uønsket støy reduseres ved hjelp av akustikkdempende tak og paneler samt bord og stoler med gummi under. Porøse materialer kan også brukes til å absorbere lyd, og gardiner kan forbedre akustikken ved å dempe etterklangstiden.

Rommets form

Plassering av sitteplasser i klasserommet kan medvirke til å sikre at lærernes stemme kan høres tydelig av elevene, så jo tettere desto bedre. Et rektangulært rom hvor lærerens bord er plassert på langsiden midt foran er enklest å innrede med den formen for oppsett.

Det er ikke ensbetydende med at rommets form i seg selv kan erstatte andre støyreduserende tiltak for å skape gode akustiske forhold. Som vi diskuterer i kapittel 5 og 6 av e-boken «Bygg bedre skoler: 6 designelementer som hjelper barns innlæring», er fleksibilitet en av flere faktorer som har stor betydning for optimal innredning av klasserom.

Et godt akustisk klima i klasserom gjør det mulig for lærerne å bli hørt tydelig, og det reduserer samtidig distraksjon fra støy utenfra. Det gjør det også mulig for elevene å kunne arbeide effektivt sammen i grupper, når det er behov for det, samtidig som det understøtter den nødvendige konsentrasjonen ved selvstendig arbeid eller prøver.

Kilder

1. DEIC Basic Book: Acoustics: Noise or sound
2. Crandell and Smaldino: Classroom Acoustics for Children With Normal Hearing and With Hearing Impairment, 2000
3. Picard and Bradley: Revisiting speech interference in classrooms. 2001
4. Clever Classrooms, Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester (2015)