Med omtrent 200 skoledager i et skoleår i barne- og ungdomsskolen tilbringer de i løpet av livet nesten et helt år i et klasserom¹. De senere årene har arkitekter påtatt seg et stort ansvar for å utvikle skolebygninger så de er i tråd med moderne undervisningspraksis. Fokus på barns akademiske prestasjoner er i mellomtiden ikke blitt mindre, så hvordan kan vi fortsette med å utvikle skolebygninger så de understøtter optimal læring, samtidig som de blir stadig sunnere for barn å oppholde seg i?

Det spørsmålet er det kanskje viktigere enn noensinne å finne svar på. Europa opplever akkurat nå en vekst innenfor nybygging og renovering av utdannelsesinstitusjoner med et omfang vi ikke har sett siden 1970-årene. Det har gitt både arkitekter og undervisere helt unike muligheter for nytenkning innen utdannelsesinstitusjonene og det fysiske miljøet slik at de får en positiv effekt på læring og trivsel.

Nyskapende forskning på feltet

Det er allerede mye konkret erfaring på området, men nylig forskning fører egentlig bevis for at et grundig arbeid med utforming av selve klasserommet kan resultere i at barns innlæring innenfor særlig de akademiske fagene økes betydelig.

Forskningsprosjektet er gjennomført på University of Salford i Manchester, Storbritannia, i et team under Peter Barett, professor i ledelse av bygg og eiendom. Prosjektets tittel er HEAD (the Holistic Evidences and Design Project)². Teamet konkluderte at forskjeller i fysiske egenskaper for klasserom ga en variasjon i fremskritt for læring på 16 % i løpet av et år blant de 3766 skolebarna som inngikk i studiene. Kort sagt: Jo bedre klasserommene er utformet, desto bedre klarte barna seg akademisk.

De vitale elementene i utformingen

Resultatene i HEAD-undersøkelsen avslører at nedenstående elementer i utformingen er av helt grunnleggende betydning for at læring i et klasserom blir styrket.

• Dagslys
• Luftkvalitet
• Lyd
• Temperatur
• Innredning
• Stimulering

Det er første gang man har ført isolert bevis for effekten av den samlede utformingen av rom på brukere i virkelige situasjoner. Tidligere har man studert enkeltstående elementer som for eksempel luftkvalitet. Til nå har det likevel hovedsakelig vært antakelser som har ligget til grunn for oppfattelsen av hvordan rommets elementer samlet sett påvirker mennesker i virkeligheten.

Over tre år utførte forskerne i HEAD-prosjektet detaljerte undersøkelser av 153 klasserom fordelt på 27 svært forskjellige skoler, mens de samlet statistikk for innlæring blant elevene som oppholdt seg i rommene.

Betydningen av sensoriske faktorer

Forskerne fant frem til resultatene ved å isolere en bred variasjon av rommets sensoriske faktorer fra andre faktorer, som for eksempel elevene selv og deres lærere, ved hjelp av statistisk bearbeiding av data.

Som de bekreftet i forskningsrapporten: «Det viser seg overraskende at skolen som helhet (f.eks. størrelse, navigasjon, fagspesifikke fasiliteter eller lekeområder) ikke synes å være på langt nær så viktig som utformingen av de enkelte klasserom. Budskapet er at hvert eneste klasserom skal utformes grundig.»

I e-boken «Bygg bedre skoler: 6 designelementer som hjelper barns innlæring» kan du se retningslinjer for hvordan resultatene i HEAD-prosjektet kan implementeres i utvikling av læringsmiljøer.

Det gir dessuten mening å vurdere hvordan prinsippene for å skape rammer for optimal læring kan overføres til bygg med andre aktiviteter. Mens vi bygger bedre klasserom, hvorfor ikke bygge enda bedre helseinstitusjoner, bedre arbeidsplasser og enda bedre boliger?

Kilder

1. SINPHONIE final report
2. Clever Classrooms – Oppsummering av HEAD-prosjektet