I de senere år har mange blitt stadig mer oppmerksomme på at god formgivning og riktig belysning av klasserom kan styrke elevers innlæring betydelig.

Det kommer nok ikke som en overraskelse for de fleste. I 2015 foretok forskere ved University of Salford, Manchester1, en undersøkelse blant 3766 elever og konkluderte at de fysiske forholdene i klasserom kan settes i forbindelse med en forskjell på 16 % i den faglige fremgangen hos elevene i løpet av et år.

Dessuten fant man ut at belysningen var den enkeltstående faktoren blant flere andre formgivende elementer som hadde størst innflytelse på læringsmiljøet og elevenes yteevne.

Dagslys kontra elektrisk lys 

Lys er ikke bare lys.

En viktig forskjell på dagslys og elektrisk lys er at dagslys endrer lysstyrke, fargetone og retning i løpet av et døgn og i takt med de skiftende årstidene. Alle disse egenskapene har innflytelse på hvordan rommet oppleves på forskjellige tidspunkter. 

Lysets retning bestemmes også av plasseringen av vinduer og armatur. Dagslys fra fasadevinduer, takvinduer eller overlys tilfører rommet et mer diagonalt rettet lys, mens elektrisk lys fra taket opplyser rommet vertikalt. 

Når dagslys strømmer inn i et rom, oppstår det en passende blanding av retningsbestemt og diffust lys. Denne blandingen øker den tredimensjonale opplevelsen av gjenstander på grunn av de naturlige skyggene og gjenskinnene som lyset frembringer.

Hvis rom utelukkende blir opplyst av diffust lys, blir vår mulighet til å identifisere former og strukturer redusert, noe det retningsbestemte lyset hjelper oss med å gjøre. Derfor oppleves rom ofte flate og triste når de ikke er belyst med både retningsbestemt og diffust lys.

Økt oppmerksomhet

De fleste vil nok være enige om at vi har godt av dagslys – kanskje uten å vite nøyaktig hvorfor. Dagslys blir generelt forbundet med sunnhet, våkenhet og inspirasjon. 

Forklaringen henger sammen med hvordan menneskets kropp og sinn blir regulert av døgnrytmen. For å opprettholde god helse trenger vi en passende mengde lys om dagen og en passende mengde mørke om natten. For eksempel hjelper lys oss om morgenen med å synkronisere vår biologiske klokke. Oppmerksomheten vår øker, og det danner grunnlag for en bedre yteevne i løpet av dagen. 

Elektrisk lys har absolutt en betydning som designelement som kan støtte døgnrytmen vår. Det har særlig gjort seg gjeldende med moderne fremskritt som for eksempel LED-lys. Men elektrisk lys kan ikke erstatte dagslys. Fargesammensetningen i dagslys er svært rik på de bølgelengdene som støtter døgnrytmen vår, og lysstyrken er sterkest i de tidsintervallene på dagen som er viktigst for disse prosessene. Det understreker viktigheten av at dagslyset bør spille en vesentlig rolle i arkitekturen. 

Hvordan dagslys forbedrer yteevnen

Dagslys påvirker vår helse og vår oppmerksomhet. Det er også anerkjent at dagslys forbedrer yteevnen blant både studenter i institusjoner og ansatte på arbeidsplasser. 

Undersøkelser helt tilbake til 1980-årene har vist at dagslys forbedrer humør, reduserer tretthet, hemmer motløshet og hjelper på trette øyne. Virksomheter har også erfart at yteevne og produktivitet har økt etter at de har flyttet til bygninger med bedre dagslysforhold. 

En undersøkelse fra 2002 viste blant annet at læringsmiljøer med mye dagslys har en mer effektiv virkning på den faglige fremgangen. I denne undersøkelsen viste det seg at elevene i klasserom med de største vinduene og mest dagslys fikk betydelig bedre resultater på standardiserte tester (7–18 %) enn elever i klasserom med de minste vinduene og minst dagslys.

Råd til utforming av klasserom

Vi vet at dagslys og utsikt er helt sentrale faktorer i et hvilket som helst læringsmiljø, og at det bør tas hensyn til begge ved utformingen av klasserom. 

Her er tre råd til arkitekter og designere som utvikler klasserom:

Bruk dagslys som hovedlyskilde, og bruk elektrisk lys som en tilsvarende viktig, men sekundær lyskilde, spesielt når det ikke er mulighet til å trekke nok dagslys inn i rommet.

Integrer dagslyset i det overordnede konseptet: Sterke arkitektoniske løsninger med dagslys er velintegrerte og kombinerer fordelene ved vinduer i så vel fasade som tak.

Det er svært viktig å prioritere dagslys. Det samme er utsikten. I en undersøkelse blant kontoransatte3 ble det konkludert at utsikt til naturlige forhold foretrekkes fremfor utsikt til menneskeskapte strukturer. Helt spesifikt satte de ansatte pris på muligheten til å kunne forholde seg til de ytre forhold – spesielt geografi, tid, vær, natur osv. Overlys og takvinduer fungerer spesielt effektivt her. 

Kilder

1. Clever Classrooms (2015), Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester.
2. Heschong, L. (2002) Daylighting and Human Performance, ASHRAE Journal, vol. 44, no. 6, pp. 65–67.
3. Christoffersen, J., & Johnsen, K. (1999). Vinduer og dagslys - en feltundersøgelse i kontorbygninger. Hørsholm: SBI forlag. SBI-rapport, Bind. 318.