Et spørsmål som både undervisere og politikere stadig prøver å besvare, er spørsmålet om nøyaktig hva det er som får én skole til å fungere bedre enn en annen.

Hvis vi ser bort fra de mest åpenbare forholdene som tilgjengelige ressurser eller det sosiale nærmiljøet, trer flere andre faktorer frem. Et forhold som synes å være vesentlig, er at selve skolebygningens utforming spiller en viktig rolle for etableringen av best mulig læringsmiljø for barn.

Hvor mye er for mye?

Skoler må nødvendigvis fungere som stimulerende miljøer for elever, men når blir stimulering til overstimulering? Undersøkelser av innredning av engelske puber viser at en overraskende stor grad av aggressiv eller upassende oppførsel kan unngås ved å benytte spesielle designstrategier. For eksempel fant man ut av at altfor mange mettede farger fremmet dårlig oppførsel på de engelske pubene.

Lignende oppdagelser kan også overføres til skoler. Undersøkelser viser at skolenes utforming kan understøtte elevenes yteevne når det er arbeidet spesielt med de visuelle forholdene i klasserommet. Det kan for eksempel være kompleksiteten i klasserommets utforming, fargebruk på flater eller møbler, mengden av synlig informasjon i rommet, opplevelsen av orden fremfor uoversiktlighet eller lysets kvaliteter.

Barn kan lett bli overstimulert av for mange mettede farger og for mye synlig informasjon, men å utforme rommet som en ren hvit boks uten sansemessige inntrykk er heller ikke den rette løsningen. Barn har bruk for rom hvor de kan konsentrere seg, men de har også bruk for noe som vekker deres nysgjerrighet og kan fungere som katalysator for læringsprosessen.

Vitenskapelig forskning har vist seg å understøtte denne oppfatningen med fakta. Godwin og Fisher påviste i en undersøkelse fra 2014² at barn under lav visuell påvirkning lot seg distrahere mindre og oppnådde bedre faglige resultater enn barn under høy visuell påvirkning. Undersøkelsen viste også at barns faglige resultater var bedre i enkelt innredede klasserom enn i sterkt dekorerte klasserom.

Imidlertid pekte en annen undersøkelse av Read et al. i 1999³ på at differensierte rom med varierende takhøyde og veggfarger understøttet samarbeidsvilje. Det ble imidlertid også påvist at effekten kunne virke motsatt hvis rommet ble for komplekst. Det kan tyde på at det er behov for å oppnå en spesiell balanse i forhold til de nevnte parametrene.

Måtehold ved design av klasserom

I undersøkelsen Clever Classrooms fra 2015¹ så man nærmere på betydningen av klasserommenes design ved å samle data fra 3766 elever i 153 klasserom på forskjellige skoler i England. Undersøkelsen viste at mengden av stimuli via kompleksitet og farger i klasserommene utgjorde en fjerdedel av betydningen for prestasjoner som kunne henføres til designet av klasserommet. Undersøkelsen viste også at mens for mye og for lite kompleksitet førte til dårligere vilkår for innlæring, var et balansert nivå av visuell kompleksitet optimalt.

Så hvordan kan vi oppnå dette optimale nivået av stimulering? I undersøkelsen anbefales følgende:

• Gulv skal utformes slik at de er tilstrekkelig visuelt varierte til å stimulere elevenes oppmerksomhet, mens de likevel fortsatt skaper en form for strukturerende orden. Kompleksitet kan stimulere positivt så lenge følelsen av uoversiktlighet unngås.
• Visuelle foranstaltninger for å formidle informasjon på vegger bør være gjennomdesignet og understøtte organisering av inntrykk. Det anbefales for øvrig å la 20–50 % av veggflatene være rene.
• Det bør unngås å utnytte vinduspartiene til utsmykning eller informasjon, da det reduserer mengden av mulig dagslys.

Hva med farger – er sterke farger best?

Alle som har barn, eller som har tilbrakt tid sammen med barn, vet at de uten tvil tiltrekkes av sterke farger. Imidlertid bør farger brukes klokt i klasserom. Jalil et al. undersøkte i 2012⁴ hvordan forskjellige farger påvirker arbeidsevnen, fremkaller bestemte former for adferd, skaper negative eller positive opplevelser og påvirker humør og følelser. Konklusjonen var at fargelagte miljøer hadde betydelig effekt på både elevers innlæringsevne og deres trivsel.

I undersøkelsen Clever Classrooms ble farger med lav lysstyrke (hvitt / duse farger) vurdert i forhold til farger med høy lysstyrke (rødt/oransje). Stimulering gjennom bruk av farger viste seg som en statistisk buet kurve. Det vil si at de beste resultatene oppnås ved å bruke farger med en avbalansert lysstyrke.

Alt med måte

Altså ser det ut til at når det gjelder design av klasserom, er det i grenselandet mellom for lite og for mye at de riktige løsningene skal finnes. Selvfølgelig skal klasserom aldri være kjedelige og triste – barn oppholder seg i dem for å utforske og for å lære. Samtidig bør overstimulering unngås. I arbeidet med klasserom skal avbalansering og følelse av orden utforskes hvis vi vil gi de mest optimale forhold for barnas læring. Arkitekter skal fortsatt arbeide tett sammen med forskere, undervisere og skolenes ledelse for å utforme best mulige læringsmiljøer til og for fremtiden.

Kilder

1. Clever Classrooms (2015), Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester
2. Godwin and Fisher: Visual Environment, Attention Allocation, and Learning in Young
   Children: When Too Much of a Good Thing May Be Bad. 2014
3. Read et al: Impact of Space and Color in the Physical Environment on Preschool Children’s
   Cooperative Behavior, Environment and Behavior. 1999
4. Jalil et al: Environmental Colour Impact upon Human Behaviour: A Review. 2012.