Den siste store veksten i Europas skolebygging fant sted i 1970-årene. De fleste av disse skolene trenger i dag i høy grad renovering. Siden de ble bygget, har det vært gjennomført mange undersøkelser av hvordan skolens fysiske miljø og spesielt innredningen av klasserommene påvirker elevenes muligheter for innlæring.

En av disse undersøkelsene ble foretatt under det såkalte HEAD-prosjektet fra 2015¹. Prosjektet omfattet detaljerte studier av 153 klasserom fra 27 svært forskjellige skoler over hele England. Det viste at bare den fysiske utformingen av klasserom kan påvirke barns innlæring med opptil 16 %, og det ble gitt anbefalinger om muligheter for grunnleggende forbedringer av klasserom ved hjelp av blant annet mer naturlig dagslys, bedre ventilasjon og forbedret akustikk.

HEAD-prosjektet undersøkte hvilken effekt såkalte SIN-designprinsipper hadde på barns læring. SIN er en forkortelse for stimulering, individualisering og naturlighet.

Resultatet var at en fjerdedel av den registrerte fremgangen blant elevene skyldtes individualisering i klasserom. Med andre ord økte barnas faglige fremskritt betraktelig i klasserom som de opplevde en form for eierskap til, og som var utformet fleksibelt med hensyn til forskjellige undervisningsmetoder.

Å understøtte eierskap til klasserommet

Fysiologiske og psykologiske undersøkelser peker på at personliggjøring av rom er en viktig faktor for utviklingen av den enkeltes identitet og selvfølelse. Atskillige undersøkelser har dessuten vist at intime og personlig tilpassede rom understøtter mottak, lagring og gjenkalling av informasjon.

Klasserom hvor barna kan vise frem sine egne prosjekter, bilder og lignende arbeid, har også vist seg å fremme bedre deltakelse og involvering i læringsprosessen.

I Clever Classrooms-rapporten, som oppsummerer resultatene fra HEAD-prosjektet, pekes det på en rekke faktorer som hver og en er viktig for at barn føler seg hjemme i klasserommet. Anbefalingene fra rapporten er blant annet:

• Klasserommet bør ha et klart romlig design eller spesielle fysiske egenskaper som gjør rommet umiddelbart velkjent og gjenkjennelig for barna.
• Det bør være plass til at barna kan vise frem arbeidet sitt på vegger eller via andra romlige løsninger.
• Klasserommet bør inneholde personlige elementer som for eksempel knagger med navn, skap eller skuffer til hver elev.
• Bord og stoler bør være komfortable, interessante og ergonomisk riktige i forhold til barnas forskjellige alder og størrelse.

Etablering av fleksibilitet

Alle klasserom må innrettes med en viss grad av fleksibilitet for å kunne understøtte forskjellige undervisningsmetoder.

Anbefalinger:

• Tydelig definerte avskjermede soner eller rom.
• Varierende gulvbaner med hensyn til behov for forskjellige typer aktiviteter for mindre barn. Større og mer rektangulære rom er mest effektive for eldre elever.
• Etablering av tilstrekkelige og tilgjengelige oppbevaringsmuligheter.
• Store tilgjengelige veggområder til bruk for fleksibel formidling av informasjon og elevprodukter.
• Forskjellige soner til yngre barns læring gjennom lek med tydelig markering av ganglinjer og overganger.
• Fleksibel innredning av bord, stoler og andre møbler.

Barna tilbringer mer tid på skolen enn noe annet sted utenfor hjemmets fire vegger. I gjennomsnitt oppholder barn seg cirka 200 dager på skolen i året, og 70 % av den tiden tilbringes i klasserommet. I dag og ut i all fremtid bør det være en integrert del av utformingen av klasserommet at det skapes fleksible læringsmiljøer, og at barnas muligheter til å føle eierskap til klasserommet blir understøttet.

Kilder

1. Clever Classrooms (2015), Summary report of the HEAD project, University of Salford, Manchester